Fotograferingen - selve grunnen til alt utstyret, eller unnskyldningen for å kjøpe mer utstyr....... Husk til enhver tid at det viktigste med fotografering er å ta bilder, eller få tatt bilder når du nå engang har kameraet med deg eller tilgjengelig. Det betyr at du alltid bør sørge for å ha utstyret klart og riktig innstillt. Ofte er det AUTO og en standard zoom. Muligens ikke riktig for å lage BILDET. Men som sagt, ta bildet når det er der, dersom motivet har tenkt å være der en stund kan bilde nr. 10, 11, 12.... være med korrekt valg av blender, objektiv etc.
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden HjemFoto er en utstyrssport - innrøm dette med en gang og få et mer nøkternt forhold til din hobby! Det er desverre et faktum at utstyr gir muligheter på samme måten som at utstyr ikke på noen måte er en garanti for bedre bilder, desverre. Videre er det ofte slik at komplisert og avansert utstyr lett kommer i veien for den kreative tanken. Jeg tror mitt Leica CL3 lommekamera har 25 forskjellige motivprogrammer! Bruker jeg dem? Nei!
Når dette er sagt er utstyr gøy og kan gi muligheter til helt nye verdener. Det er imidelrtid utrolig viktig å ha et nøkternt forhold til sin utstyrspark, trenger jeg Rolls Royce? Er Ford en ok kvalitetsklasse? Tror Ford Mondeo en gang ble kåret til den bilen brukeren eller kjøperen var mest fornøyd med flere år på rad, men er Ford Mondeo en kvalitetsbil? Subjektivt sett absolutt ja, den møtte brukerens krav eller forventninger pluss litt til, objektivt sett? Hvem var minst fornøyd med bilen sin i samme periode? Lamborghini eiere. Kjenner ingen selv, men har lest meg til at forventningene var skyhøye, enorm motor, prestisje, kjøreegenskaper etc. Men bilen var åletrang, bråket infernalsk, stinket bensin, vanskelig å gire og forferdelig slitsom å kjøre. Analogien med fotoutstyr er slående. Komplisert og avansert utstyr er det vanskelig å "ta ut" resultatene av, mens en standardzoom leverer det standardzoomen er forventet å gjøre. Har du virkelig behov for en diger 70-200/2.8 eller duger en 70-300/4.5 eller hva det er. Sikkert er det at 70-200 er hakket vassere, men kan du utnytte dette, tar du bilder der blender 2.8 som største blender er nødvendig? Eller har du større glede av et stort zoom område med kanskje ikke engang synlig lavere kvalitet til 1/3 av prisen? Dette er inkvisitoriske spørsmål man bør stille seg, tross alt er de fleste av oss på et stramt budsjett som vi ønsker å få mest mulig ut av. Derfor vil en kvalitet/pris/mengde eller som amerikanerne sier "more bang for the bucks" vurdering være svært viktig.
Typiske innkjøp som gir større muligheter er optikk.
Generelt finnes tre typer optikk, fast brennvidde, zoomoptikk og generelt spesialoptikk. De lærde strides svært ofte hvorvidt det er "best" eller "korrekt" med fastoptikk eller zoomoptikk. Min holdning til dette er enkel, det er ofte noe bedre teknisk kvalitet på fastoptikk, men ofte er en zoom det som gjør at man får tatt bildet. Med andre ord, dersom alt er planlagt, alt er predikterbart er det opplagt best å velge fastoptikk som passer, dersom disse to faktorene ikke er tilstede vil ofte et zoomobjektiv "gjøre jobben". Min holdning til kvalitet er også litt ambivalent. Dersom valget f.eks. står mellom ett objektiv av ypperste klasse eller to objektiver med noe svakere tekniske data er det viktig å tenke, og tenke langsiktig. Er det mulig å tenke seg to objektiver av ypperste kvalitet - på sikt eller er dette investeringen som skal gjøres for overskuelig fremtid? Da vil du antagelig lage bedre bilder med to objektiver enn et, fordi du dekker et større område på en eller annen måte. Svært få er så gode fotografer at objektivvalg hemmer betydelig, særlig dersom man tar hensyn til objektivets eventuelle skavanker ved nedblending etc.
Original optikk - tredjeparts produsent? Det finnes en rekke tredjeparts produsenter av optikk og kamerautstyr generelt. Mine erfaringer med disse er blandet. Et Tamron zoomobjektiv støvet ned billedsensoren kollosalt hver gang jeg brukte objektivet, andre rapporterer datafeil ved bruk av Sigma objektiver. Tilsynelatende kan dette være tilfeldig, men et generelt råd er at dersom du har anskaffet et Nikon eller Canon utstyr - hold deg til Nikon eller Canon også når det gjelder ekstrautstyr!
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden Hjem
GenereltDet er noen generelle triks man bør fange opp først som sist:
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden Hjem
PortrettPortretter - hvordan fange et godt portrett? Jeg er ingen ekspert, men har dannet meg et bilde av hva som kan hjelpe...
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden Hjem
SportsfotograferingBestem deg først og fremst for hvilken type bilder du ønsker å ta. Kategoriene er mange og fordrer vidt forskjellige teknikker:
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden Hjem
Macrofotografering, eller micro som Nikon kaller dette er i praksis fotografering der motivet gjengis i størrelsesorden 1:1 +/- på billedbrikken. Til dette formålet finnes en rekke verktøy - selvfølgelig med en rekke ulemper. Også her er det slik at man desverre ikke kan få alt på en gang til en lav pris. Imidlertid er det noen detaljer man bør tenke over før man i det hele tatt skal nærme seg temaet:
Tilfelle tre krever en utdannelse. TIlfelle en og to krever utstyr! Desverre er macrofotografering noe man trenger spesielt utstyr for å utføre på en ordentlig måte. Jeg ser da bort i fra tilfeldige objektiver som er merket macro i fokuseringsområdet. Dette er ofte objektiver som kan fokusere noe nærmere enn normalt og for all del kan brukes i et knipetak, men vil ikke være et fullgodt macro verktøy. På en måte er disse objektivene litt uheldige fordi en uerfaren bruker kan tro at dette er macro og får selvfølgelig ikke til det de prøver på - og gir opp
Utstyr! Macro krever utstyr, men det er forskjellige muligheter, med forskellige kvaliteter og forskjellige fordeler/ulemper - og pris.
Macro er spennende og morsomt og gir en mengde skuffelser mellom hver suksess. En ting som gjelder med macro er at den digitale verdenen gir muligheter til å teste ut eksponering, komposisjon motiv etc. på en helt utrolig måte. Et generelt råd til potensielle macro fotografer er følgelig å glemme avanserte teorier om redusert blender som følge av ekstrem nærfokusering, vignettering, forholdstall mellom motiv og bilde på billedbrikken og lignende. Macro er et felt der man bestemmer seg for å ta macro bilder og prøver og prøver og prøver inntil man greier å reprodusere gode resultater. Ikke fordi dette er komplisert, men fordi den absolutte problemstillingen er å se skjønnheten i det lille eller gresseligheten i det samme og greie å legge et fokusplan som gjør billedet interessant!
For å komme i gang med makro fotografering må man gjøre et valg - dette er spennende, dette vil jeg prøve og jeg vil holde på til jeg i det minste greier å lage "stueverdige" bilder. Når dette valget er tatt må man handle! Mine vurderinger i en slik stund er enkle - skal jeg begynne med noe som krever en investering kjøper jeg så dyrt jeg kan! Det medfører en tvang om å bruke det og til slutt mestre teknikken i stor nok grad. Følgelig har jeg en Nikon 105/2.8 VRII Micro og en ringblits av merket Sigma. Med andre ord, stor investering - lag bilder! Alternative fremgangsmåter er som nevnt ovenfor, forsatslinser, mellomringer - micro objektiv, denne veien, som kanskje er den smale veien, er litt for lett å hoppe av. Et par forsatslinser til 500,- blir lett liggende i baggen uten å skrike om å bli brukt. Mitt kit skriker....
Neste trinn er å begynne å ta bilder. Det er et par ting å forholde seg til med hensyn på teknikk.
Eksponering - her er det smart å starte med alt på auto. Men prøv deg alltid i godt lys.
Bakgrunn - som med alle andre bilder er bakgrunnen utrolig viktig, også på makro.
Ned på bakken! Makroperspektivet av blomster og bier er alltid best fra bakken og jeg mener virkelig bakken. Ikke på knærne eller på huk, men haken i jorden. Magisk nok fikser også dette svært ofte problemet med bakgrunn. Den bør være mest mulig ensfarvet, mest mulig i samme eksponeringsområdet som hovedmotivet og i en viss avstand.
Stativ etc? Nei ikke egentlig. Dersom du er i ferd med å begynne med makrofotografering er frihånd og ringblits absolutt best. Dette fordi du sannsynligvis ikke greier å rigge til det perfekte motivet og den perfekte kamerastillingen de første ti gangene du prøver. Da er et stativ noe forferdelig herk å justere eller flytte på. Men pass på at det er nok lys....
Fokusering er et problem. Som en start på makro karrieren er det lurt å begynne i det små, med andre ord 1:1 etc. er for viderekommende. 1:5 er en grei startutfordreing. Med denne forstørrelsen er det også et snev av dybdeskarphet.
Den kunstneriske siden. Du oppdager øyeblikkelig at fokusplanet er tynt - veldig tynt. Du vil aldri ha nok fokusplan til å ta et bilde der hele motivet er i fokus. Eller i det minste - nesten aldri. Derfor er utfordringen nå å legge det du ønsker å fokusere på i fokus og skap et bilde der det som ikke er i fokus er naturlig ute av fokus. Det er dette som er den vanskelige delen. Men den er ikke så vanskelig dersom du i utgangspunktet forstår at alt faktisk ikke kan være i fokus!
Etter dette er alt egentlig øvelse - og øvelse. Benytt gjerne tethered fotografering, bildet opp på en PC som er koblet til kameraet via USB eller WB4 og sjekk bildene direkte. Skjermen på kamera er også god, bare du forstørrer nok!
Etter en tid vil du finne at makro fotografering også er et håndverk. Begynn med stativ, manipuler eksponeringen ved å benytte blenderforvalg for å styre det lille som er av dybdeskarphet og begynn med større oppgaver, fluer og sommerfugler før du går videre og prøver på 1:1 og så videre. Det viktige er at makro er gøy og at det faktisk blir spennende bilder av det.
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden HjemBrennvidde Sensorens dynamiske område Sensorens oppløsning Primær billedbehandling Generell teknikk Toppen av siden
For å ha glede av og å kunne benytte utstyret med en viss rutine og predikterbarhet i resultat er teknisk kompetanse en nødvendighet. Imidlertid er det ikke mye teknisk kunnskap som er nødvendig takket være digitalkamerasystemenes eminente teknlogi.Praktisk må man selvfølgelig kunne bruke kameraet, skifte objektiv, benytte knapper og innstillinger, menyer og lignende. Dette er og blir en kameraspesifikk øvelse og må gjøres. Imidlertid må man ikke gjøre alt på en gang! Ofte er det snakk om å lese ti til femten sider - og man er i gang. Resten leses ved leilighet.
Imidlertid styres svært mye egentlig av små ting på et kamera. Detter er typisk
Eksponeringsvalg er et kombinasjonsvalg. Man kan øke tid og redusere blenderåpning eller iso, korte ned eksponeringstid og øke blenderåpning eller øke iso, redusere iso og øke tid eller blenderåpning. Disse valgene henger sammen i en iso verdi og en eksponeringsverdi. Dette gis av lysmåleren som må settes på spot, sentervektet sterkt, eller gjennomsnitt for å eksponere etter et gjennomsnitt av hele søkeren og lignende.
Imidlertid er det her noen fallgruver:
Eksponering
Når det gjelder eksponering er det en rekke feil som jevnlig blir gjort. For å komme i mål med et godt eksponert bilde er det viktig å følge en prosedyre som man kjenner og har testet ut. En god prosedyrer er å bruke auto, velge iso selv, normalt 100 eller 200. Dette gir i svært mange tilfelle et korrekt eksponert bilde og et godt utgangspunkt for å korrigere verdiene som automatikken velger selv ut i fra kunstneriske ønsker. Iso verdien endrer man dersom det skal fotograferes i dårlig lys, innendørs idrett, konserter eller lignende spesielle aktiviteter og er på mange måter en annen type innstilling enn tid og blender. Merk at endringer i iso verdien også påvirker sensorens dynamiske område.
Ved normal fotografering i gamle dager, 100 ASA film, var en lys dag 1/125 sekund og blender 5.6 dersom det var litt skygge, blender 8 dersom det var normalt lys og blender 16 midt i solen. Det gikk overraskende bra!
Men for moderne speilrefleks er det flere muligheter, både for valg og for direkte etterprøving av valget, både visuelt ved hjelp av skjermen på kamera og levels på samme skjermen. Etter at iso er valgt står man igjen med tid og blender. Som nevnt er denne kombinasjonen, ofte kalt eksponeringsverdi, EV, kunsterisk betingede valg. Kort lukkertid, store tall, fryser bevegelser, stor blender, litet tall, gir liten dybdeskarphet. Dette man enten manipuleres ved å styre automatikken eller velge blendervalg, A, eller tidsvalg, S.
Lysmåleren i moderne speilreflekskamera er imidlertid relativt avansert og gir normalt to eller tre valg. Et valg som kan skape problemer er hvorvidt man velger en form for gjennomsnittsmåling av lyset eller spot måling. En gjennomsnittsmåling fungerer bra dersom motivet er belyst jevnt over det hele, motivet i seg selv har litet dynamisk område. Dette er typisk landskapsbilder, gate bilder og lignende. Spot målinger benyttes når man ønsker å eksponere korrekt på et element i motivet, som av en eller annen grunn er sterkere eller svakere belyst enn det øvrige motivet.
For moderne digitale speilreflekskamera er dette normalt svært enkelt. Nøkkelen er å prøve seg frem og vurdere kurver og bilder på skjermen direkte.
Imidlertid går dette av og til galt. Klagene går stort sett på at bildet kommer med fargestøy eller korn. Dette relaterer seg nesten alltid til at motivet rett og slett har for stort dynamisk område for billedbrikken. Dette er et problem som dukke opp veldig fort dersom man forsøker en av følgende mpotiver:
Lite belyste folk, personer i skyggen, mot solbelyst hvit bakgrunn. Dersom man forsøker å eksponere korrekt mot folkene blir bakgrunnen totalt utbrent, dersom man eksponerer mot baktgrunnen blir folkene helt sorte.
Mørke motiver mot lys bakgrunn, eksempelvis fugler mot sort hav
Hvite motiver mot mørk bakgrunn, hvite fugler mot svart hav.
Det som forundrer meg, og som egentlig er opphav til eksponeringsproblemene, er at det i gitte tilfeller ikke er lett å innse at feilen ligger i at motivets dynamiske område rett og slett er større enn sensorens dynamiske område og at bildet følgelig brenner ut eller blir kornete, ødelagt av støy. Den eneste løsningen på dette problemet er å velge et annet utsnitt, en annen posisjon for fotograferingen eller rett og slett ta et annet bildet.
Jeg har vært i denne situasjonen flere ganger og overraskes hver gang:
Hvor vanskelig det er å innse at mitt kamera rett og slett kommer til kort! Det er jo tross alt en Nikon D3!
Hvor tilsynelatende enkle motivene egentlig er, det er jo bare en fugl som flyr forbi?
Er virkelig dette motivet for komplisert for mitt kamera?
Med andre ord - det skal ikke mye til for å sette ut en D3 selv på iso 200 hvor det tilgjengelige dynamiske området er størst. Dersom man forsøker samme øvelse med iso 6400 oppterer fenomenet mye sterkere, med motivet som har betydelig mindre dynamisk område. Med andre ord - sensoren dynamiske område minsker betydelig med høyere iso. Nøkkelord å lete etter er snø, svart hav, helt hvite elementer, nesten svarte elementer, i det helte tatt store dynamiske forskjeller i motivet.
Blitz
En blitz er et nødvendig onde..., men vi trenger det - av og til!
En blitz måles i ledetall, normalt oppgitt ved en billedvinkel tilsvarende 50mm og iso 100. Ved manuell bruk gir ledetallet delt på avstand i meter nødvendig blender. Dette er den teoretiske utledningen. I praksis er også dette delvis riktig. De fleste moderne blitzer har en bevelig linse i blitshuset som øker effektiviteten ved større brennvidder og vil på den måten ha noe varierende ledetall som følge av objektivets brennvidde. Dette fenomenet er lett å oppdage ettersom man hører en motordur eller bvegelse i blitzen dersom vi benytter et zoom objektiv og endrer brennvidden. Problemet med blits er imidlertid:
At alt lyset kommer fra en punktkilde som er lokalisert over eller på siden av objektivet.
Punktkilden gir kraftige skygger, plasseringen gir retningen på skyggene.
Dersom blitzen er plassert nær objektivets sentrum får vi røde øyne.
Dersom den er plassert tilstrekkelig unna får vi kraftigere skygger.
Eksponeringen foretas svært raskt og effektivt. En normal blitssituasjon er derfor et antal svært lyse personer i forgrunnen - svart bakgrunn.
Med andre ord en tap - tap situasjon.
Skygge problematikken kan reduseres med bakgrunnen. En rotete eller mørk bakgrunn kan kompensere mye, men hvordan blir bildet?
Røde øyne kommer fram ved at blitzlyset reflekteres fra hornhinnen bakerst i øyet og forsøkes jevnlig redusert ved at det fyres en rekke små lys før selve bildet taes for å få pupillen til å trekke seg sammen for derved å redusere fenomenet. Imidlertid forsinker dette opptaket og folk rekker jevnlig å lukke øynene.
Blitz mot taket er en normal prosedyre for å korrigere noe av dette. Imidlertid gir dette svært ofte pussige bilder med sterkt lys i taket og svakere lys nedover....
Lys forgrunn - svart bakgrunn reduseres ved at et vellykket blitsbilde ikke er et "dypt" bilde - med andre ord plasser hele flokken som skal fotograferes på linje, en sirkel med radius fra blitzen og sørg for at bakgrunnen ikke er med og ødelegger. Dette er en repitisjon av "gå nærmere" regelen.
Idealblitssituasjonen er et avstandsmessig og dynamikkmessig "jevnt" motiv på litt avstand.
Avansert blitfotografering betyr at vi bruker to eller flere blitzer noe som er overraskende enkelt i moderne tid. En blitz på kamera som er master og gir lys til hovedmotivet og en eller flere blitser som er slaver og som belyser bakgrunner. Et greit utgangspunkt er å sette blitser der det normalt er lamper i rommet. Dette er en teknikk som Nikon støtter og som er uhyre enkel å gjennomføre rent teknisk og som krever endel eksperimentering i praksis.
Diffusorer kan beyttes for å øke størrelsen på punktkilden. Dette er i form av paraplyer og lignende utstyr som er svært effektiv, tar litt lys, men som avhjelper punktlysproblemet. Vær imidlertid klar over at en liten økning i lysstyrke fra en side, nesten usynlig for øyet, gi betydelig sterke lys på sensoren eller filmen. Typiske bilder der man ser et sidebelyst ansikt, en mørk side og en lys side har i opptaksøyeblikket ikke har veldig store lysforskjeller på høyre og venstre side.
Ringblitz er produsentenes gave til macro og protrettfotografen. Dette er et snedig arrangement der avstanden fra blitz til sentrum av objektivet er minimalt. Dette gir massive røde øyne problemer men gir et bilde uten skygger. Det er ofte betydelig enklere å fjerne røde øyne enn å fjerne skygger. Manipulering av de enkelte blitzene i ringen kan gi flotte resultater.
I gamle dager var begrepet brennvidde entydig. Hadde man et
135 kamera eller det som også rett og slett ble omtalt som Leica formatet,
visste man hvor stor filmen var, 24*36mm, og at et 50mm objektiv var et
normalobjektiv, 35mm var vidvinkel og 135 var et teleobjektiv. At det gjaldt
andre regler for Hasselblad eller 6*6 og storformat var lett å forstå siden
kameraene ikke var til å forveksle. Imidlertid ble det noe forvirring når
digitalverdenen også veltet inn over speilreflekssystemene. I begynnelsen var
opplagt kostnadene ved å produsere 24*36mm billedbrikker for store, antagelig på
grunn av stor feilproduksjon og kompliserte testprosedyrer samt omfattende krav
til prosessorer i kamera. Følgelig dukket det opp speilreflekskamera med
redusert brikkestørrelse.
Nikon introduserte tidlig det såkalte DX formatet. Dette
formatet er i størrelse halvparten av det originale 135 filmformatet. Et opplagt
grep for å komme inn på markedet med et speilreflekssystem til en overkommelig
pris. Andre kameraprodusenter gjorde det samme grepet og introduserte lignende
formatbetegnelser. Så langt var alt ok, men dette medførte at når man setter et
50mm objektiv på et DX format kamera fremstår 50mm objektivet som et 75mm
objektiv fordi kameraet allerde har klippet, eller croppet, det originale
filmformatet til det halve. Det medfører følgelig at 50mm objektivet benyttes
med redusert billedvinkel som representerer Nikons DX format.
Denne endringen i billedvinkel relatert til
brikkestørrelsen har gitt opphav til en rekke betegnelser som crop faktor,
effektiv brennvidde og lignende. Selvfølgelig vil ikke bransjen kunne enes om et
begrep. Sikkert er det imidlertid at et 50mm/1.4 objektiv er et 50mm/1.4
objektiv uansett hvilket kamerahus som sitter bak, største og minste
blenderåpning er den samme uavhengig av brikkestørrelse samt andre
objektivspesifikke kvaliteter. Et begrep som vinner frem er kanskje, eller bør
kanskje være, effektiv brennvidde. Dette begrepet reflekterer objektivets
originale brennvidde som fremstår som endret, effektiv, i denne sammenhengen,
underforstått med dette kamerahuset. Effektiv brennvidde er lett å forholde seg
til, for Nikons DX serie multipliseres objektivets brennvidde med faktoren 1.5
for å komme frem til effektiv brennvidde. Ofte kalles dette crop faktor, som er
noe forvirrende idet en crop faktor burde vært mindre enn en, fordi
billedbrikken har redusert størrelse. Det er verdt å merke seg at objektiver
konstruert for det originale filmformatet, for Nikon nå betegnet som FX,
fungerer på Nikons DX serie, mens objektiver designet for DX ikke uten videre
kan benyttes på FX formatene fordi disse DX konstruerte objektivene er designet
for å tegne en mindre billedsirkel tilpasset DX sensoren. En fordel for DX
brukere fordi dette også medfører redusert pris. Dersom et DX objektiv
allikevell benyttes på et kamera med FX sensor vil ikke objektivet fylle hele
sensoren, men ellers virke etter formålet. Det er også viktig å ta hensyn til at
dersom man monterer et 200mm DX objektiv vil også dette få en effektiv
brennvidde på 200mm*1.5=300mm på et DX kamerahus.
Samtidig medfører d
En sensor eller et måleelement har til oppgave å omsette en
fysisk tilstand til et elektrisk målbart signal. Det finnes en rekke
sensorelementer som er spesialutviklet for å måle bestemte tilstander som
temperatur, vekt, trykk og lignende. I fototeknisk sammenheng benyttes en
matrise av sensorelementer følsomme for lysintensitet som er etset eller grodd
ned i en silikonplate for tilsammen å måle innfallende lys på platen.
Denne prosessen er omtrent den samme som for produksjon av integrerte
kretser og har vært kjent noen år. Typisk omfatter denne matrisen i et moderne
kamera fra 5 til 50 millioner sensorelementer som hver for seg representerer et
pixel i et bilde. Selve sensorelementet som omsetter lysintensitet til en
elektrisk ladning ligger nede i en brønn som er designet for å gjøre det mulig
for en enkelt spesifikk sensor å måle lysintensiteten i et defienert punkt eller
pixel. Årsaken til dette designet er at et pixel skal måle lysintensiteten i et
definert punkt og at målingene skal smitte minst mulig fra sensorelement til
sensorelement. TIlsammen utgjør denne matrisen det som oppfattes som et bilde,
eller råmaterialene til et bilde. For å danne et så skarpt som mulig fargebilde
er sensorelementene forsterket med en liten linse foran brønnen og et filter som
slipper igjennom rødt, grønt og blått til definerte sensorer. Med andre ord vil
noen sensorer måle rødt, noen blått og igjen andre grønt. Dette er satt sammen i
et mønster som kompenserer for øyets egenskaper og som gir et best mulig bilde
eller råmateriale for et bilde. Det er verdt å merke seg at dette konseptet
diskretiserer et bilde til et antall punkter som tilsammen utgjør totalbildet.
Dette antallet startet på 640*480 i sin tid og har økt til utrolige størrelser
ettersom produksjonsprosessene har blitt mer stabile. Merk at sensorene i dag
betegnes i et antall megapixler.
En enkelt sensor, eller pixelmåler, har et dynamisk område
gitt av avstanden mellom maksimal og minimal avgitt måleverdi. Disse grensene
finnes ved at sensoren utsettes for økende verdi på den fysiske tilstanden
inntill sensoren går i metning, med andre ord at økende verdi på tilstanden ikke
resulterer i økende målt verdi, på fotospråket sier vi at pixelen er "utbrent".
På samme måte reduseres intensiteten i den fysiske tilstanden inntill
målesignalet drukner i sensorens egenstøy. Avstanden mellom maksimalverdien og
minimalverdien kalles sensorelementets dynamiske område. Normalt vil sensoren
også være noe ulineær, med andre ord kurven som beskriver forholdet mellom den
fysiske tilstandens intensitet og målt verdi vil ikke være lineær. Størrelsen på
det dynamiske området vil angi dynamikken i et enkeltbilde og kamerahusets evne
til å arbeide med varierende iso verdier.
Videre behandling i et kamera er analog til digital
omsetning. Dette er en prosess der den målte verdien, analogverdien, omsettes
til en digital verdi eller diskretiseres. For f.eks. Nikon D3 er dette et sett
A/D omsettere med 16bits oppløsning, noe som medfører at et enkeltpiksel
omsettes til en verdi mellom 0 og 65.535. Det er dette måleverdiområdet Nikons
Expeed prosessor bruker for videre bearbeiding av signalene. Dette gir signalet
fra sensoren en oppløsning på 1/65535. Dette er en oppløsinng som er betydelig
større enn f.eks. sRGB fargerommet som benyttes i skjermer, projektorer og
lignende som kun har en oppløsning på 8 bit eller verdier mellom 0 og 255.
Oppløsningen for en slik enhet vil følgelig være 1/255. Årsaken til at Nikon
benytter 16 bits AD omsetter og følgelig egentlig en altfor stor oppløsning er
fordi rådataene nå skal inn i en rekke prosesseringer for å korrigere for
sensorlineæritet og lignende. Bearbeiding av data vil normalt medføre en
reduksjon i datakvaliteten på grunn av avrundingsfeil og lignende. Det er
følgelig alltid en god strategi å benytte betydelig bedre eller kanskje
unødvendig bra kvalitet tidlig i prosessen for å nå frem med et
tilfredsstillende resultat.
Etter disse primærprosesseringene reduserer Nikon
oppløsningen til 14 bit før rådatafilen gjøres tilgjengelig for videre
prosessering, enten i kamera eller ved overføring til PC/Mac og videre
behandling i billedbehandlingsprogrammer. Det er verdt å merke seg forskjellen
mellom dynamisk sensorområde som er gitt av sensoren tekniske egenskaper,
avstand fra maksimal måleverdi til minimal måleverdi og måleverdiens oppløsning
etter AD omsetning, eller med andre ord antall forskjellige verdier måleverdien
kan representere eller inneholde. Populært sagt kan man tenke seg at har man
hundre kroner spiller det ingen rolle om man har det i form at to femtilapper
eller ti tikroners mynter. Det dynamiske området er det samme, men oppløsningen
er bedre, eller dårligere? Etter dette punktet i prosessen representeres bildet
som et datasett, en NEF fil i Nikons tilfelle, som må bearbeides videre for å
presenteres som et bilde.
Videre primærbilledbehandling inkluderer en rekke mulige
prosesser som for eksempel oppskarping, justering av eksponering, fargebalanser
eller hvitbalanse og lignende. Noen av disse prosessene er betinget av
kameratypen som er brukt, brikke type og lignende, mens andre prosesser
korrigerer for eksisterende lys under eksponering, objektivvalg og lignende
mørkeromslignende aktiviteter En rekke av disse prosessene er generelle, andre
er definitivt spesifikke for kameratype og anvendt objektiv. Mine erfaringer gir
helt klare indikasjoner på at de kamera og objektiv typiske prosessene helt
klart utføres best av kameraprodusentens programvare, mens andre operasjoner
kanskje kan utføres med generell programvare. Typisk er prosessen oppskarping en
veldig kamerahus/objektiv spesifikk aktivitet som krever kameraprodusentens egen
programvare for å bli vellykket. Dette fordi kameraprodusenten antagelig har
bedre grunnlagsdata fra brikke og objektivdesign. Oppskarping er en aktivitet
som utføres for å redusere smitte av lys fra et pixel til et nabo pixel. Denne
støyen vil være forskjellig fra brikke til brikke og objektiv til objektiv. For
eksempel vil støyen dersom man bruker et vidvinkelobjektiv kunne være større
enne tilsvarende støy for et teleobjektiv fordi lyset vil treffe
sensorelementene med en større vinkel fra et vidvinkelobjektiv. Et ideelt
vidvinkelobjektiv har det innerste objektivelementet svært nær filmen og sprer
følgelig lyset fra objektet kraftig ut over brikken. Et biogon objektiv som
brukt på Hasselblad SWC har så kort avstand mellom filmplanet og siste
objektivelement at speilet i Hasselblad SWC er fjernet av plasshensyn.
For
Fotoutstyret Generelle tips Portrett Sportsfotografering Macro Teknikk Toppen av siden Hjem
Hver kategori har sine utfordringer og et antall forskjellige løsninger. Jeg vil her liste opp "mine" løsninger som kan være grei bakgrunnslitteratur dersom du er ny på dette
Foto er jo litt om utstyr: Nikon brosjyre, Linsespesifikasjoner AF og MF.
